Kan huset i byen være en gård?
- Kristin Hammerås
- 8. sep. 2025
- 3 min lesing

Det er høst. Etter en regnfull sommer har vi blitt belønnet med noen nydelige varme og solfylte septemberdager. Eplene er modne og må plukkes før de faller ned, det klarer jeg sånn halvveis som dere ser av bildet…
Huset er fullt av halvferdige prosjekter, ting som skal konserveres, foredles, bearbeides. Det er eplene som blir til eplechips, eplekaker og frosne eplebåter (som kanskje skal bli til flere eplekaker senere på høsten). Så er det restene etter opprydningen etter biene - det er voks som skal smeltes og renses, og med tid og stunder bli til julelys, eller høstlys, og kanskje en bitte liten del av den skal bli til lebepomade eller andre smørninger. Og ikke å forglemme de gjærede honningrammene som har stått lenge, og som nå skal bli til eksperimentell mjød! Akkurat det gleder jeg meg til, for jeg har aldri laget mjød før, og det blir gøy å prøve på noe helt nytt! Jeg har funnet en oppskrift her - den skal jeg teste.
Huset føles som en gård for tiden. Vi har jo loft og kjeller fulle av ting. Ting som ikke er i bruk daglig, ting som er ødelagte, skitne, rester etter ting og tang. Klær i fillehaugen, stoffrester etter syprosjekter, store mengder garnrester etter strikke og andre typer garnprosjekter. Malingrester, bokser, esker, planker, papir… Det er et problem. Eller - en ressurs. Huset er fullt av ressurser, råvarer.
Det genererer denne typen ting. Livet vårt genererer sokker med hull, stoffrester, brukte tannbørster, matrester, ødelagte leker, utvokste klær, plankebiter og masse annet. Og i denne høsten og foredlingens ånd, når jeg står til knes i epler og prøver å unngå at alt for mye går til spille så har jeg begynt å se på huset vårt som en gård. Kan jeg finne alt jeg trenger på loft og i kjeller? Til mjøden trenger jeg et stort kar - og jammen har jeg ikke et stort metallkar fra den gangen jeg produserte massevis av honning. Nå tomt og litt skittent, men med en omgang grundig såpevask kan det brukes. En ødelagt åpning må fikses, og så er det perfekt. Til og med med lokk!. Pappa har en vinballong, og i kjelleren har vi et eldgammelt forsøk på eplesider (som nå sikkert er eplesider eddik) og der har jeg en gjærlås.
På loftet bugner det av ting som kan høstes. Klær som er for små eller utslitte, filler og stoffrester. Så mange muligheter og så lite tid… Jeg drømmer om filleryer og tenker på gamle bondekoner og store vevstoler. Jeg har ingen vevstol, men kanskje jeg kan veve på en annen måte? Internett er full av forslag. Plankerestene i kjelleren kan visst komme til nytte her.
Å tenke på huset som en gård gjør noe med tankegangen min, det blir et slags skifte av perspektiv. Det er ofte sånn at når jeg vil lage noe så finner jeg ut hva jeg trenger og så kjøper jeg det. Da drar jeg på stoffbutikken, jernvarehandelen eller et annet sted og kjøper diverse greier. Men nå begynner jeg å tenke - hva har jeg allerede og hva kan jeg gjøre med det? Jeg har svarte sokker med hull - MANGE - hva kan jeg gjøre med dem? Jeg har gjæret honning - Mjød! Og så har jeg masse epler…
Det er høstetid. Høstjevndøgn er nettopp over, nå er natten lenger enn dagen. Nå høster jeg, rydder opp, ser hva som kan brukes og foredles, hva som gikk skeis (biene…) og hva som kunne vært tatt bedre vare på (epletrærne) Kanskje jeg er klar til å prøve igjen, planlegge bedre, teste en ny omgang med bikuber og ta bedre vare på epletrærne slik at eplene ikke blir fulle av skurv eller faller ned? Mye kan uansett reddes og bli til gode ting, om ikke annet komposteres og bli næring for noe nytt.

Og mens jeg høster ute, samler resurser og erfaringer, tenker på oppbevaring og fremtidig bruk, så lurer jeg på hva som er min indre høst for tiden.
De siste årene har vært intense. Mye lærdom som har tvunget seg på meg. Fremdeles er det mye som er kaotisk, mye jobb med å sortere, samle, velge hva jeg vil ta vare på og foredle og hva som må gå i komposten. Det er et indre arbeid, som gir næring til vinterens usynlige transformasjon og det nye som vil spire til våren. Nå lengter jeg etter å sitte ved bålet, drikke te under et teppe, se på stjernene - om de viser seg her i regnfulle Bergen? Jeg vil tenne stearinlys og la ting falle på plass og klarne i ro og mak. Kanskje dikte et eventyr eller to?
Ønsker deg en god høst!
Om du vil lese mer, abonner gratis på Den Hemmelige Hagen på Substack!




Kommentarer